DOKUMENTER

Her legges det ut dokumenter med relevans til Nasjonalmuseets hemmelighold i saken om maleriet Lotuspisernes land

12 juli 2019 - 12 april 2022: E-post korrespondanse mellom samlingsdirektør Stina Högkvist og hoffet ved kungliga slottet i Stockholm (ved Kungliga Husgerådskammaren). Högkvist: “Tack vare Nils Messels grundiga proveniensforskning har vi dokumentation som visar att detta måleri tillhör Nasjonalmuseet. […] Vi vill gärna se det på väggen i vårat nya museum som öppnar hösten 2020. […] nu har våra advokater sett på saken. Jag skickar med notat. Detta är ett så viktigt verk för oss, och som du ser så anser vi att måleriet borde tillbaka till sin rättsmässiga ägare.”

2020 24 jan: Brev fra Kungliga Husgrådskammaren til Nasjonalmuseet. “Önskar Nasjonalmuseet driva sitt anspråk vidare , är det altså en forutsetning att man stödd på utförligare källmateriale kan påvisa at parterna 1905 exkluderat Duncansons målning från uppgjörelsen om slottets lösöre.”

2021 17 juni: Brev fra Kungliga Husgrådskammaren til Nasjonalmuseet. “Som jag framhöll i mitt tidligare brev är förutsättningen för fortsatta anspråk på målningen at Nasjonalmuseet konkret påvisar Duncansons målning inte lades til Oscars egendom vid uppdelningen 1905”

2022 11 april: Notat fra Advokatfirmaet Føyen vedrørende eiendomsrett til maleriet “The Land of the Lotus Eaters: “Bevisbyrden må tilfalle det svenske kongehuset […] det er den part som hevder at det har skjedd en eiendomsoverdragelse som fraviker at den norske stat er den rettmessige eier, som må bevise at slik overdragelse har funnet sted. […] Inntil det svenske kongehus kan presentere et slik bevis er vår konklusjon at maleriet er Nasjonalmuseets eiendom”.

2022 19 juni: Brev fra direktør Hindsbo i Nasjonalmuseet til hoffet ved kungliga slottet i Stockholm: “Det har det aldri har vært vår hensikt å fremsette noen form for krav […] Dette er ikke noe Nasjonalmuseet forfølger videre ”.

2022 23 juni / 29 juni: Korrespondanse Nils Messel - Stina Högkvist. Messel: “Jeg håper man finner det rimelig å informere meg om de opplysninger som nå skal være dukket opp og snur opp ned på bildets proveniens og nåværende eierskap”

2022 09 sept: Protokoll fra styremøte. Vedtak: “Styret har full tillit til faglighet og uavhengighet i forskningen, herunder proveniensforskningen. Ved eventuelle juridiske spørsmål som måtte oppstå som resultat av slik forskning, herunder spørsmål om eierskap, bes styret om å bli holdt orientert.”

2023 05 mai: Varsel fra Georg Blichfeldt til Stiftelsestilsynet om brudd på vedtekter og Lov om stiftelser.

2023 25 mai: Spørsmål fra Blichfeldt til ledelsen i museet vedr styrevedtak 09. sept 2022: Kan styrets vedtak anses som gyldig? Vil det være behov for å ta opp saka på nytt forsynt med korrekte og fyldestgjørende opplysninger? (Henvendelsen ble ikke besvart. Museet har i etterkant vist til at saken er av “sensitiv art” og man derfor ikke vil svare på spørsmål.)

2023 28 juni: Fra Stiftelsestilsynet til Nasjonalmuseet: Oppfølging “etter henvendelse med tips om forhold i Stiftelsen Nasjonalmuseet “ vedrørende saksbehandling i saken om maleriet Lotusspisernes Land. (“Tipser”, Georg Blichfeldt, hadde ingen intensjon om å være anonym. GB): “Slik saken står i dag finne ikke tilsynet for å åpne tilsynssak […] I orienteringen understreket vi […] at for å kunne ivareta sitt ansvar etter loven, må styret sørge for å få saker de skal behandle tilstrekkelig belyst og og sikre at de har et forsvarlig grunnlag for beslutninger tatt.”

2023 19 juni: Protokoll fra styremøte. Vedtak: Styret tok saken til orientering.
Saksframlegg: XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX (sladd)

2023 04 aug - 11 aug: Epostutveksling Blichfeldt / Stiftelsestilsynet. Blichfeldt: “De fakta som legges fram her peker mot brudd på vedtekter og stiftelsesloven. Når Stiftelsestilsynet konkluderer med at det ikke grunnlag for å åpne tilsyn må det skyldes at man i møte med museet har fått tilgang til informasjon som endrer det bildet som er tegnet ovenfor; - informasjon som ikke er tilgjengelig for offentligheten.” Stiftelsestilsynet : “[…] du bør rette dine spørsmål om stiftelsens behandling av saken til stiftelsen ved styret.”

2023 31 aug: Protokoll fra styremøte: Vedtak: Brev fra Stiftelsestilsynet ble tatt til etterretning og rutiner vil bli fulgt opp slik det ble diskutert i møtet.
Saksframlegg: XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX (sladd)

2024 18 sept: Klage på avslag innsyn i saksframlegg. Fra Georg Blichfeldt. “Jeg minner om at når jeg fikk oversendt vedtak fra det første av de tre styremøtene, fikk jeg også tilgang til saksforberedelsene. Viser til mail fra Ole Morten Fadnes (senior kommunikasjonsrådgiver) 24. mai 2023: «Vi har valgt å praktisere meroffentlighet. Jeg legger derfor ved også styredokumenter». Hva kan årsaken være til at man nå nekter innsyn i saksframlegg? Dersom man velger å opprettholde avslaget må dette redegjøres for.”

2024 09 okt: Nærmere begrunnelse fra Nasjonalmuseet på avslag innsyn i saksframlegg styresaker i samband med klage. “Saksfremleggene i sak 45-23 d) og 55-23 inneholder ikke et endelig vedtak i saken. Dokumentene inneholder det administrasjonen mener er relevant informasjon til styret, med det formål at styret skal kunne sette seg inn i og gjøre seg opp en formening om saken.”

2024 12. nov: Endelig avslag på innsyn fra klageinstans Kulturdepartementet: “Hva som utgjør endelig vedtak i en en sak, vil bero på det konkrete forhold. Justis- og beredskapsdepartementet viser i sin rettleiar til offentleglova til at rent interne avgjørelser, som for eksempel å ikke gå videre med et prosjekt, ikke er omfattet.”

2024 04 des: Henvendelse til Nasjonalmuseet ved direktør, styreleder og samlingsdirektør. Fra Georg Blichfeldt: “Tidligere har museet avvist å svare på spørsmål om saken. Først med begrunnelsen at det var en undersøkelse fra Stiftelsestilsynet i gang. Deretter med henvisning til sakens «sensitive karakter», men med en tilføyelse som kan gi håp om åpnere tider: «På nåværende tidspunkt».  Jeg velger å tro at man har passert «nåværende tidspunkt» og at museets ledelse vil være villig til å redegjøre for saken.”

2025 18 jan - 30. april: Korrspondanse vedr innsynsnekt: Georg Blichfeldt / Nasjonalmuseet / Klageinstans Kulturdepartementet. Nasjonalmuseet: “Saken om Duncanson-maleriet er av sensitiv art. Saken omfatter forholdet til Sveriges kongelige hoff, og derfor samtidig forholdet til svenske myndigheter. Nasjonalmuseet er avhengig av korrespondanse som knytter seg til museets strategiske og og juridiske vurderinger ikke er gjenstand for offentlige hensyn.” Blichfeldt: “Saken omhandler ikke forholdet til det svenske hoff. Saken omhandler ikke forholdet til svenske myndigheter. Saken dreier seg om konflikt om eierskap til et kunstverk: en konflikt mellom Nasjonalmuseet og privatpersonen Carl Gustaf Bernadotte. […] Museet må redegjøre for hvilken utvikling i i oﬀentlige interesser det er som gjør at man nå nekter innsyn utgående dokument til Føyen, mens man tillot innsyn i notatet fra Føyen fra 11.04.2022. Begge gjelder råd fra en ekstern rådgiver. Hvilke nye oﬀentlige interesser har komme til siden 11.04.2022 som legitimerer hemmelighold?” Kulturdepartementet: “[…] unntak fra innsyn være påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken. […] et nokså strengt krav og forutsetter at det er en viss fare for at innsyn vil føre til skade på det offentliges interesser […] Innsyn vil kunne skade Nasjonalmuseets forhandlingsposisjon og videre håndtering av saken.” Blichfeldt: “Departementet hevder at det ﬁnnes «en videre håndtering» av saken som innebærer «forhandlinger». Avslaget på min klage bygger på denne forutsetningen. De fakta jeg her har lagt fram viser at denne forutsetningen ikke er korrekt. […] Faktum er at dette er en avsluttet sak. […] vedtaket er ugyldig.” Kulturdepartementet: “Departementet holder fast ved vår vurdering av saken, herunder faktagrunnlaget som ligger til grunn for vurderingen.”

* * *

2023 - 2025: E-postutveksling Georg Blichfeldt / Nasjonalmuseet med tema innsynsnekt og svarnekt i Lotusspisersaka
12 sept 2024: Når det gjelder spørsmålene dine viser vi til sakens sensitive karakter, og ber om forståelse for at Nasjonalmuseet på nåværende tidspunkt ikke ønsker å gi informasjon om museets videre håndtering av saken. Nasjonalmuseets styre har behandlet saken på den måten de har funnet nødvendig.
27 sept 2024: Det er vanskelig å vise forståelse da jeg ikke forstår hva det er ved denne saken som gjør den sensitiv . Mer presist: Jeg kan ikke forstå at det vil være informasjon av sensitiv karakter som vil bli avslørt ved å gi svar på de spørsmål jeg stiller: Igjen:
Mener museet (i tråd med Føyen) at maleriet er deres eiendom?
Mener museet at maleriet er svenskekongens eiendom?
Mener museet at eiendomsforholdet er uavklart og vil sette i verk tiltak for å avklare hvem som er rettmessige eier?
14. jan 2025: Med hensyn til dine øvrige spørsmål, viser vi til svar fra 12. september 2024. Det er fortsatt slik at Nasjonalmuseet ikke ønsker å dele informasjon om museets videre håndtering av saken.
08. jan 2025: Hvor er beslutningen om å ikke svare på spørsmål forankret?
30. jan 2025: Vi har i flere omganger svart at Nasjonalmuseet ikke ønsker å dele informasjon om behandlingen av saken […] Saken om Duncanson-maleriet er av sensitiv art. Saken omhandler forholdet til Sveriges kongelige hoff, og derfor samtdig forholdet till svenske myndigheter. Nasjonalmuseet er avhengig av at korrespondanse som knytter seg til museets strategiske og juridiske vurderinger ikke er gjenstand for offentlig innsyn.
10. feb 2025: Informasjon om hvor i organisasjonen beslutningen om ikke svare på spørsmål er tatt, har ingen innvirkningen på relasjonen til det svenske hoffet eller til svenske myndigheter. Så det kan dere svare på. Jeg ber på nytt om å få vite hvor i organisasjonen beslutningen er tatt: Kommunikasjonsdirektør? Direktør for samlinger? Direktør? Styret? Er det slik at ingen vil ta ansvaret for beslutningen?
10. feb 2025: Nasjonalmuseets behandling av Duncanson-saken og hvorvidt vi deler informasjon om denne, er forankret i museets ledelse.
10. feb 2025: Jeg hadde håpet på et mer presist og opplysende svar, se min spørsmålsstilling.Da har jeg disse tilleggsspørsmålene:
1) Er beslutningen om å ikke svare på spørsmål om Duncanson-saken på noen måte formalisert? Er beslutningen skriftliggjort? Finnes det noen skriftlig instruks til ansatte?
2) Er det mulig å gi et tidspunkt for når beslutningen ble tatt.
3) Ble beslutningen tatt i et formelt møte? Eventuelt hvilket møte og når?
4) Jeg går ut fra styret er inkludert i det som omtales som ledelsen. Kan du orientere om hvordan styret har vært involvert i saken? Og da på konkret og opplysende vis: Hvis du svarer «styret er gjort kjent med beslutningen», vil jeg gjerne vite på hvilken måte og når, om det er skriftlig; - i hvilke dokumenter og i hvilket møte. Og dersom det er muntlig; - av hvem og i hvilket møte. (Jeg kan ikke se at det finnes styrevedtak som beordrer generell svarnekt i Duncanson-saken. Korriger meg om jeg tar feil.)
13 feb 2025: Du har fått svar på det opprinnelige spørsmålet, og vi kommer ikke til å svare mer utfyllende på det.